Sprek Ledelse: Nøkkelbegreper og Foredrag

SPREK Ledelse

Pedagogisk-psykologiske rammer

Verktøy og strukturer som bidrar til å være en leder for fremtidige utfordringer

SPREK

RAM

TMP

SPREK-elementene:

Samhold (Cohesion):
- Sosial identitetsteori (Tajfel & Turner): Forklarer hvordan gruppetilhørighet og felles identitet skaper samhold, motivasjon og samarbeid. Ledelse som fremmer felles mål og "vi"-følelse bygger på dette.
- Gruppedynamikk (Kurt Lewin): Forskning på hvordan grupper fungerer, normer dannes, og hvordan ledelse påvirker samhold og produktivitet.
- Belongingness Hypothesis (Baumeister & Leary): Argumenterer for at behovet for å høre til er et fundamentalt menneskelig behov som driver mye av vår atferd. SPREK anerkjenner dette.
Perspektiv (Perspective):
- Sosial kognisjon og Theory of Mind (ToM): Studier av hvordan vi forstår andres tanker, følelser og intensjoner. Perspektivtaking er en nøkkelkomponent her, avgjørende for kommunikasjon og konflikthåndtering.
- Kognitiv fleksibilitet: Evnen til å se en sak fra flere sider, skifte mentalt spor og tilpasse seg nye situasjoner. Dette er sentralt for ledere som skal navigere komplekse situasjoner.
Relasjon (Relationship):
- Tilknytningsteori (Bowlby, Ainsworth): Understreker viktigheten av trygge relasjoner for utvikling, trivsel og læring. En leder som skaper trygge relasjoner, bygger en fundamental base for teamets funksjon (kobling til TMP: Trygghet).
- Relasjonell pedagogikk: Fremhever kvaliteten på relasjonen mellom lærer/leder og elev/medarbeider som avgjørende for læring og utvikling.
- Social Exchange Theory: Relasjoner bygges og vedlikeholdes gjennom gjensidig utveksling av ressurser (sosiale, emosjonelle, praktiske). God ledelse innebærer å bygge positive utvekslingsbalanser.
Empati (Empathy):
- Forskning på affektiv og kognitiv empati (Hoffman, Davis, Eisenberg): Skiller mellom å føle med (affektiv) og å forstå (kognitiv) andres situasjon. Begge er viktige i ledelse for å bygge tillit og møte medarbeideres behov.
- Emosjonell intelligens (Goleman): Empati er en kjernekomponent i emosjonell intelligens, som er sterkt knyttet til effektivt lederskap.
Kompetanse (Competence):
- Self-Efficacy Theory (Bandura): Troen på egen mestringsevne er avgjørende for motivasjon, innsats og utholdenhet. Ledere kan styrke medarbeideres self-efficacy gjennom støtte, veiledning og tilrettelegging for mestring (kobling til TMP: Mestring).
- Self-Determination Theory (Deci & Ryan): Fremhever kompetanse, autonomi og tilhørighet som grunnleggende psykologiske behov for motivasjon og velvære. SPREK adresserer alle tre.
- Mestringsorientert læringsmiljø (Ames, Dweck): Fokus på læring, utvikling og innsats fremfor kun resultater og sammenligning. Dette fremmer kompetanseutvikling og indre motivasjon.

RAM-elementene (Kjennetegn på suksess):

Refokus (Refocus):
- Oppmerksomhetsteorier og eksekutive funksjoner: Forskning på styrt oppmerksomhet, arbeidsminne og evnen til å inhibere distraksjoner. Evnen til å refokusere er sentral for produktivitet og læring i møte med avbrytelser.
- Metakognisjon: Evnen til å overvåke og regulere egne tankeprosesser, inkludert å gjenkjenne når man er distrahert og aktivt refokusere.
- Mindfulness-forskning: Viser hvordan trening i oppmerksomt nærvær kan styrke evnen til å regulere oppmerksomhet og refokusere.
Allsidighet (Versatility):
- Kognitiv fleksibilitet: Som nevnt under Perspektiv, er dette evnen til å tilpasse tenkning og atferd til skiftende krav og situasjoner. Sentralt for å håndtere ulike oppgaver og roller.
- Adaptability/Tilpasningsevne: Forskning på hvordan individer og team tilpasser seg endring og usikkerhet. Allsidighet er en nøkkelkomponent i tilpasningsevne.
Motstandserfaring (Adversity Experience):
- Resiliensforskning (Masten, Werner): Studier av hva som gjør at noen klarer seg bra til tross for motgang og stress. Motstandserfaring, når den håndteres konstruktivt, kan bygge resiliens.
- Post-traumatisk vekst (Tedeschi & Calhoun): Viser at krevende erfaringer også kan føre til positiv psykologisk vekst på sikt.
- Grit (Duckworth): Definert som lidenskap og utholdenhet for langsiktige mål. Evnen til å håndtere motstand er en del av dette.

TMP-modellen (Pedagogisk modell):

Trygghet (Security):
- Maslows behovshierarki: Dekker de grunnleggende behovene for trygghet og sikkerhet som må være på plass før læring og utvikling kan skje optimalt.
- Tilknytningsteori (Bowlby): Behovet for en "trygg base" for å utforske verden og tørre å prøve/feile.
- Polyvagal teori (Porges): Forklarer hvordan nervesystemet reagerer på trygghet og fare, og hvordan en opplevd trygghet er fysiologisk nødvendig for sosial interaksjon og læring.
- Traume-informert praksis: Anerkjenner at mange har erfaringer som påvirker deres opplevelse av trygghet, og tilpasser tilnærmingen deretter.
Mestring (Mastery):
- Self-Efficacy (Bandura): Mestringsopplevelser er den viktigste kilden til å bygge tro på egen mestring.
- Flow-teori (Csikszentmihalyi): Beskriver den optimale opplevelsen av engasjement og mestring når utfordringer matcher ferdighetsnivået.
- Mestringsorientering (Dweck, Elliot): Fokus på å lære og utvikle kompetanse, fremfor å kun prestere eller unngå feil.
Progresjon (Progression):
- Vygotskys proksimale utviklingssone: Læring skjer best når utfordringene ligger litt over dagens nivå, med riktig støtte (stillasbygging).
- Stillasbygging (Wood, Bruner & Ross): Prinsippet om å gi tilpasset støtte som gradvis trekkes tilbake etter hvert som individet mestrer mer selv.
- Læringsprogresjoner: Ideer om at læring ofte skjer i steg eller faser, og at undervisning/ledelse bør tilpasses dette.

Struktur definerer funksjon:

Systemteori (von Bertalanffy): Ser på organisasjoner og grupper som systemer der elementene påvirker hverandre. Strukturen i systemet (roller, regler, kommunikasjonslinjer) påvirker sterkt hvordan systemet fungerer.
Økologisk systemteori (Bronfenbrenner): Beskriver hvordan individets utvikling påvirkes av strukturene i de ulike systemene de er en del av (mikro-, meso-, ekso-, makrosystem).
Organisasjonspsykologi: Forskning på hvordan organisasjonsstruktur, kultur og prosesser påvirker atferd, trivsel og produktivitet.
Classroom Management-forskning: Viser hvordan tydelig struktur i klasserommet (regler, rutiner, forventninger) skaper forutsigbarhet og et godt læringsmiljø (funksjon).